Min vei til en sunnere livsstil

31.august 2017 bestemte jeg meg for at nok er nok. Jeg har vært lubben stort sett hele livet, og var nå godt på vei til å være seriøst overvektig og feit..
Jeg har familiemedlem som har levd lavkarbo i mange mange år, og tenkte at det var verdt et forsøk. Jeg hadde lekt med tanken hele sommeren, begynt å gå turer og kjente på et virkelig stort ønske om på komme i form og å bli glad i kroppen min ( for første gang i mitt liv).

 

Jeg byttet ut cola med pepsi max, kuttet brød, poteter, ris og godteri tvert utenom i helgene, da tok jeg meg noen friheter. For ett år siden hadde jeg allerede gått ned 15 kg. Det ga mye motivasjon, jeg kjente på kroppen min at den trivdes stort med mitt nye kosthold.
Det har vært tider preget av utålmodighet og en følelse av å stå stille, men jeg har enda ikke gitt opp målet mitt.
 

Startvekten min var 100 kg måket mitt er 70 kg. I følge BMI kalkulatoren er jeg fortsatt for tung ifht høyden når jeg kommer med ned på 70, men det gir jeg blanke i. BMI er et tullete verktøy å forholde seg til. Etter min mening.

Etter hvert som kiloene har rent av. Har vekten egentlig blitt mindre og mindre viktig, for jeg ønsker ikke bare å være tynn, jeg ønsker å være sunn, og sterk. Jeg har en datter på 7 jeg ikke ønsker at skal vite at «mamma slanker seg», for det er jo egentlig ikke hovedmålet. Hovedmålet er å ha en kropp jeg er fornøyd med, en kropp som vil de samme tingene som jeg vil, som er sterk og kan løfte tungt og gå langt.

Nå er jeg bare 5 kg ifra målet. 5 kg, det høres ikke mye ut, men de siste 6 mnd har jeg kun gått ned 2 kg, så dette tar tid, men jeg kjenner nå at det gjør egentlig ingenting, jeg vet jeg kommer dit, og jeg vet at jeg aldri noen gang kommer til å følge statens ernæringsråd.. de anbefaler 200gr karbohydrater daglig, jeg spiser toppen 20gr daglig.
Dette virker på meg, det er jo selvsagt ikke sikkert det er den riktige livsstilen for andre, men jeg kjenner at jeg er utrolig glad for at jeg turte å gi gass å forsøke.

Jeg driver også en snap, hvor det deles masse gode oppskrifter og er generelt veldig flinke mennesker som snapper <3 hverdaglavkarbo 

Barn og vektkontroll

Av og til leser man noe som gjør noe med en. Jeg leste en artikkel, skrevet av en mor, som fortalte om sitt møte med helsestasjonen da datteren var åtte år... altså snart så gammel som Thea er. Det begynte med den obligatoriske veiinga i 3.klasse. Hvor BMI'en viste at denne åtte år gamle jenta var overvektig, og de fikk beskjed om å kontrollere matinntaket. ÅTTE ÅR!!??
Når barn er åtte år så skal hverken matinntak eller vekt være i fokus. Resultatet av dette er at denne jenta som da var åtte år, nå er 12 år, og innlagt på sykehus pga anoreksi… 12 ÅR?!? Og anoreksi skal bare ikke finnes i samme setning! Det er noe veldig veldig feil med systemet, når de allerede i 3.klasse må kontrolleres, veies og måles. DE ER BARN!
Jeg er fullt klar over at det menes at barnefedme i Norge er ansett som et problem, men det skal IKKE gå utover de barn det ikke gjelder. Det bør heller aldri diskuteres vekt og /eller matinntak foran så små barn. Alle foreldre ønsker at barna skal være sunne og friske, og at de skal spise sunt. Vi vet i dag, at godteri hver dag ikke er bra, og jeg tror de aller fleste foreldre jobber ganske hardt, for at ungene skal spise sunt. Jeg anser det som et sjansespill med våre barns psyke, at de må veies jevnlig gjennom barndommen, når det ikke er nødvendig. Spesielt med tanke på at helsestasjonen bruker BMI som utgangspunkt, BMI som ikke tar hensyn til hvor vekten kommer fra. Er det fett, eller muskler? Nei det er ikke så nøye, ungen din er for tung ifht høyde.

Faktisk så er listen med såkalt "overvektige" barn så lang at det grenser til hysteri. Mange av dem er normale barn.. Aktive, helt normalvektige barn.. Hva skjedde med å være et inkluderende samfunn hvor det er plass til forskjelligheter og individuelle forskjeller (gjelder kun alle som har rett BMI)?

Har min egen opplevelse angående Noel fortsatt friskt i minne. De ville jeg skulle "kontrollere matinntaket" til en 6 mnd gammel baby. Det er jo helt uhørt.....

Dette har jeg gnagd på en stund nå, jeg har også kommet til en konklusjon. Jeg er ikke villig til å leke sjansespill med mine barns psykiske helse, og velger da, som andre foreldre kan når det kommer til noe så viktig som vaksinering, å avstå fra å veie mine barn. Thea skal ikke det. Ikke på skolen, ikke på helsestasjonen – Hun er snart åtte år, har ingen bekymringer eller tanker rundt sin egen, eller andres vekt. Slik har jeg tenkt at det skal forbli i mange år til. Vi som foreldre han ansvar for å lære våre barn om sunt og usunt, vi skal lære dem de gode vanene, og det ansvaret tar jeg med det største alvor. Og akkurat derfor, så skal ikke hun bli noen tall på et skjema. Det må bli en slutt på at vi skal føre alle barna våre inn i skjemaer når de overhodet ikke trenger å være der.
Jeg er herved en selverklært anti-vekt-mamma..

Det er så føkka!

Det er faktisk så føkka som det kan få blitt! 🤮

Hva da lurer du på?

Jo alle disse sinnsyke pressene ungdom og unge voksne føler de har på seg!
Studenter som føler de MÅ drikke når det er fadderuke, videregående elever som føler de må ha vesker til 17.100 motherfuckingsspenn! Mennesker som heller holder kjeft enn å si meningen sin fordi den kanskje ikke er politisk korrekt, redd for hva andre skal si.

Dette er bare noen få eksempler, for med årene så har jeg skjønt at denne lista nesten er uendelig.

Så til studenten som ikke ønsker å drikke i fadderuka: Si NEI! Man kan gå på fest å ha det gøy helt uten alkohol og uten å nødvendigvis være religiøs faktisk! INGEN skal få kødde med integriteten din. SI NEI!

Til deg som føler du må ja veske til 17.000 motherfuckingsspenn: Si NEI! DET er bortkastede penger! Kjøp den veska/sekken du syns er fin.. og skal du virkelig være moderne så kjøp den  brukt på Fretex!! Si NEI til å bruke over en halv månedslønn på ei veske som ikke engang kan transportere seg selv! Den er jo en helt alminnelig veske, som må bæres!!

Og til deg som ikke tørr å si meningene dine, gjør det, argumenter for det du mener, vær åpen for at du kan endre mening, men STÅ for meningene dine. Ikke gjem deg bak taushet!

Likestilling mellom kjønn og meninger! Din mening er IKKE mindre verdt enn noen andres!

Rasistblomster og barnehager

 

De siste døgnene har vært uhorvelig spennende for de fleste som følger med i rikspolitikken. Heldigvis så slapp de mistillitsforslag, og på mange måter heldigvis så trakk Sylvi Listhaug seg. Det jeg syns er trist, er at en sterk, tøff og frittalende dame, regelrett blir (i mangel på et bedre ord) mobbet til å gi seg i jobben sin.

Jeg er på ingen måte enig i alt det hun har fått sagt, og alt hun har postet, likt eller delt, men jeg vil gjerne ta henne på SAKEN og ikke MÅTEN hun legger frem saken på. At Carl I. Hagen støttet henne er vel ingen overraskelse, men inni sin fortsettelse av svertingen av Jonas G. Støre, så hadde han faktisk et glimrende poeng på det direkte spørsmålet fra journalisten ? «Ja, for det innlegget handlet om et spesifikt lovforslag som var oppe, hvor forslaget var at de man hadde grunn til å tro at var fremmedkrigere, skulle politiet få myndighet til å frata passet» (fritt sitert). At 22.juli i det hele tatt er nevnt i denne saken er så forkastelig og så malplassert, jeg sliter fortsatt med å se sammenhengen.

At Listhaug burde slettet og beklaget innlegget samme dag som det ble oppmerksomhet rundt det, i media, ja det kan alle være enige om. Problemet er at opposisjonen nå har satt en helt ny presedens, skal mistillitsforslagene bli et maktmiddel for å få det som de vil fremover nå?
Er det virkelig verdt å ta i bruk et så sterkt middel for en sak som ikke er politisk? For det ble til og med presisert av ihvertfall Rødt, MDG, krf, sv og SP i dag. Det handlet om prinsipper og anstendighet, ifølge dem.


Marit Arnstad fra Senterpartiet hadde et poeng, som, hvis hun har rett, er en valid grunn til å stille mistillitsforslag. «Når en justisminister velger å ikke følge statsministerens beskjeder i rolige tider, hva da i krisetider?» Problemet er at jeg lurer på hvor hun har fått den faktaen fra, at Listhaug har gjort noe annet enn hva hun har fått beskjed om av Statsministeren.

Erna Solberg beviste bare for meg at jeg stemte riktig ved forrige valg. Hun står støtt i stormen, hun fremstår som trygg, og veldig forsonende. Hun kunne nå senke skuldrene og si at hun er uenig i hvordan Listhaug fremstilte ting på facebook, og at hun ikke stilte seg bak all den karakteriseringen Listhaug kom med i sin tale til pressen tidlig i dag morges. 
I tillegg til at hun kritiserte alle partier for spiss retorikk, splittende retorikk og karakterisering. Hun ba om at ikke det skulle legges onde intensjoner hos meningsmotstandere.

En ting er at meningsmotstandere blir karakterisert, det er ille nok! Men at politikere stemplet som rasister, DER går det virkelig en grense. Jeg blir redd av den type karakterisering og ordbruk. Det er vel ikke sånn at « OK- du stemmer FrP og liker Listhaug, DU er rasist.. Hva gjør DET med ytringsfriheten? Alvorligtalt. Debatten om innvandring er kjempe viktig å tørre å ta! Det er viktig å respektere at andre mener annerledes, og heller argumentere dem i senk, enn å begynne å hyle rasist, hylekor, godhetstyranner, ekstremister og ondskapsfulle mennesker.
Det er en ufattelig farlig vei å gå. Å tie noen i hjel er NØYAKTIG det som skapte Anders Behring Breivik. Han hadde i mange år prøvd å bli hørt politisk, men blitt tiet i hjel. Hvorfor kunne han ikke bare blitt hørt? Og argumentert i senk? Jeg skal ikke spekulere i hvorvidt han hadde gjennomført Utøya eller ikke uansett, da han er en syk mann, men jeg syns ikke vi skal være villige til å risikere at vi skaper flere. Få alle de brune meningene ut i lyset. Sett sola på trollet så sprekker det. Man kan ikke forebygge noe man ikke vet at finnes, og slik det blir nå så finnes det så mange som ikke tørr å si hva de mener i frykt for å bli stemplet som rasist.

 

Jeg skriver dette fordi jeg oppriktig syns at utviklingen er skummel, vi må kunne prate om innvandring og integrering uten at det handler om «oss» og «dem». Det gjelder ikke bare innvandring, men Listhaug har vært, og er en politiker som skaper masse støy, og derfor er jeg glad hun trakk seg, kanskje vi får rom for å høre mer politikk nå, og forhåpentligvis ikke fullt så mye retorikk.

 Jeg skulle ønsker vi hadde et mer åpent politisk klima, og ikke en opposisjon som Kåre Willoch sa så godt «er mer opptatt av å ødelegge for regjeringen enn å føre god politikk» (fritt sitert)

 

Kommentarfeltdust

Hva er det med folk i kommentarfeltene? 
Altså det har jo skjedd at følelsene har tatt overhånd og jeg helt garantert har skrevet noe veldig usaklig i et kommentarfelt, men det er en ting, som faktisk irriterer meg så grenseløst at jeg kan bli reint forbanna bare av å tenke på det. 

 


Eksempelvis så har det vært en sak om en "nattevandrer" i nærheten der jeg bor, han driver å banker på vegger og vinduer og filmer gjennom vinduet. 
En helt tragisk sak, det første som skjer er at en haug med folk, kaster seg over dette byttet og kaller det for fake.
Hvorfor? Jo fordi foreldrene hadde "latt" det foregå i over et år. De der er nå så sin sak, de må jo bare la være å lese saken og kommentere etter overskrift og indeksen. De bruker heller ikke hodet, men de er  faktisk ikke de verste, de aller verste, det er de som tror at de har fått en genial idè, en idè som INGEN andre har tenkt på, og som sannsynligvis kan redde liv omtrent.  De som skriver: "RING POLETIET, det der må jo være ulovlig" (feilstavingen er bare for å understreke)
ÅÅÅÅ så det var DET de måtte gjøre, såklart! De har nok ALDRI tenkt den tanken selv, for de har gått i et år med hue under armen og armen i bind!

 

For det første har ikke disse menneskene LEST saken, for det andre, så undervurderer de mennesker de aldri har møtt, i tillegg til at de opphøyer seg selv som en eller annen form for furnuftsguru! 
Denne saken er ikke enestående, det var bare et av de nyeste eksemplene jeg hadde. 
Jeg kunne skrevet en hel avhandling om mange av kjøtthuene som kommenterte den saken, 
for noen gikk faktisk så langt som å ville anmelde dem til barnevernet, fordi de hadde"latt" det pågå så lenge. 
(saken kan du lese her)

Jeg lurer på hva de mener med at noen har "latt" det pågå?
Hvis noen sniker seg rundt på nattestid, aldri samme dager eller tidspunkt?
I Norge har vi faktisk noe som heter Allemannsretten, som betyr, at i motsetning til i USA hvor du kan bli skutt for å komme inn på noens eiendom, er ikke det en straffbar handling. Så de kunne ikke ha satt opp felle eller hinder for ham heller, uten å teknisk sett bryte loven. 

Jeg håper bare at politiet og/eller NOEN får tatt ham snart, ekkelt å vite at han kan være der ute. 
 

Undervurderer du dine med medmennesker i kommentarfeltet?

 

- Frida ♥

Når tre blir til fire..

.. 16.juni 2016, dagen da vi fant ut at vi har vært verdens heldigste mennesker!
For å forklare litt kjapt:



Februar 2014 ble jeg diagnostisert med Lupus/SLE,
dette er en autoimmun sykdom, og det er 4 grader, ulykkesfuglen meg, hadde selvfølgelig den verste graden, 
og hadde det som kalles "lupus-betennelser" stort sett i hele kroppen. 
Heldigvis for meg kom jeg til utrolig dyktige leger, som ga meg medisiner og behandling som funket veldig kjapt, og 4.april samme året, var jeg symptomfri, og sykdommen var på vei i dvale. Ikke noe å dvele med der altså! 
2014 var egentlig det året vi hadde planlagt å få vårt andre barn, men ehhe, det ble utsatt kan du si. 
Jeg fikk først beskjed på sykehuset om at jeg ikke kunne føde flere barn, det ville være livsfarlig for meg, men de modererte seg etterhvert og jeg måtte være 3 år syptomfri, Ble vel helst bare to. 
1.april 2016 sluttet vi med prevensjon. 
Nå skulle vi virkelig prøve, og jeg hadde sagt til meg selv at det kunne veldig godt være at det tok et år eller mer. 
Nå er ikke jeg så god i matte, men den 16.juni fikk jeg altså to streker på testen, og bare noen dager etterpå var jeg på UL.
10 uker på vei.. Hvis man regner 10 uker tilbake i tid, så kommer man ganske fort frem til begynnelsen av april! 



Den vordende storesøsteren som nettopp var blitt 5 år, hadde mast om småsøsken en stund, og jeg hadde lovet henne at hun skulle bli den første til å få vite det. Men to ting som blir et problem når man putter baby i magen til mamma i 9(!!) måneder og en 5 åring i samme regnestykke. 
For dette var jo på sommeren, og det var helt sykt lenge til jul syns hun! 
Så hun gledet seg jo i mange måneder, heldigvis for det. Litt skuffa ble hun da det var en lillebror og ikke lillesøster på vei, men det har jeg jo skjønt at er relativt vanlig. Vi snakket mye om lillebror som skulle komme, og hun skulle jo selvfølgelig lære ham alt. 
"Det første jeg skal lære ham, mamma, det er å løpe skikkelig fort"



Ja, la oss si det sånn at den der babyen stod ikke helt til forventningene storesøsteren hadde. 
5.januar 2017 kom vår lille Noel til verden. Han var perfekt, akkurat som søstra. 
De første ukene var hun minimamma og eh en smule intens, men bedre det enn at de misliker det nye familiemedlemmet.


Stolt storesøster<3

Det som er viktig for meg er å bygge opp et sterkt og godt søskenbånd, så godt som jeg kan,
jeg har delvis klart det, for bare hun viser seg i rommet så lyser han opp. 
Det er visst ikke FULLT så stas å være storesøster lenger, hun er veldig glad i ham, men nå har han faktisk vært her i verden i 8 måneder og han kan FORTSATT ikke løpe, eller tegne, eller snakke, eller sykle, eller lese eller noen av de andre tusen tingene hun hadde gledet seg til å gjøre sammen med ham, PLUSS at han stjeler mye av mamma sin tid. 



Selvom jeg prøver å være like oppmerksom på henne som jeg var før, så er det nok ikke helt det samme,
hun har følt at vi er mer glad i Noel enn i henne. 
Det gjorde fryktelig vondt å høre, men man tar selvfølgelig barnet på alvor, også prater man om at babyer trenger hjelp til ALT, 
vi snakker om at det kan være litt vanskelig å bli stor, spesielt 6 år og å begynne på skolen.
Det har faktisk hjulpet. Det å føle på at hun blir sett, og at vi forstår at det kommer mange vanskelige følelser for henne,
har heldigvis gjort at det ikke er så høy temperatur så ofte lenger. 

 

-Frida-

Mine 15 minutes of fame

Altså, en gang i august så postet jeg et innlegg på facebook,
da hadde jeg gått i en mnd å IRRITERT meg over at helsesøstra mi ba meg om å slanke min lille Noel (den gang snart 7 mnd).
For å ha avklart en ting, så SA hun ikke ordet slanke, hun sa "du bør nok halvere maten du gir ham"
DET var ikke aktuelt for å si det sånn.. 

(pssst.. du kan lese innlegget i VG her)

 

Det var veldig spesielt da VG ringte da. Det hadde jeg jo aldri trodd!
Jeg sa det var greit at de lagde sak på det, men det er jo med litt skrekk i magen.. 
Det som var det absolutt aller beste var alle de som tok kontakt med meg på messenger for å forteller sine lignende historier, 
og takke (!!) meg for at jeg turte å si ifra. 
 

Seriøst folkens!
Vi skal da ikke slanke babyene våre? 
ALLE som har sett runde babyer, vet at i det øyeblikket ungen begynner å bevege seg 
så skrumper bilringene og dobbelt hakene inn og de blir "normal" vektige.
Ikke sant? 

Eller "normal".... misliker det ordet, 
hva er normal? Vi er vel alle litt unormale på hvert vårt vis? 

 

 

-Frida-

Blandede følelser

Ja, for nå er det noe sånt som 3 år siden jeg avsluttet http://lysperasverden.blogg.no
Det var med blandede følelser, men jeg hadde ikke glede av det lenger den gang. 
DET har jeg nå! 

For gamle lesere (hvis dere enda finnes) så håper jeg dere vil fortsette med meg på reisen, nok engang. 
 

Jeg har gått fra å være VELDIG syk med lupus og mamma til en treåring,
til å bli frisk, og blitt mamma til to :-D
 

Jeg tenker at jeg skal fortsette å dele mine meninger, 
fortsette å skrive om saker som står mitt hjerte nær, 
og fyre opp til diskusjon.

-Frida